Endelig sommer!

Eller i hvert fall sommertid… I natt skulle du altså stille klokken en time frem. Noen klokker gjør det automatisk og noen ikke, så som vanlig blir det litt kaos og misforståelser.

Agva Kraft har gjort det til en tradisjon å minne om når du stiller klokken. Litt av grunnen til dette er at sommertid opprinnelig var et ENØK-tiltak, og vi er interessert i alt som sparer energi! Da det ble innført var det altså for å utnytte en times ekstra dagslys og dermed spare strøm. Derfor heter det også Daylight saving på engelsk. Benjamin Franklin luftet idéen allerede på slutten av søttenhundretallet, men de første til å innføre det skal ha vært Tyskland i 1916. Her i Norge hadde vi sommertid sporadisk i forrige århundre, men det er først siden 1980 vi har hatt det fast. Det er en egen forskrift som regulerer dette, og den sier at vi skal stille klokken mellom klokken to og tre natt til siste søndag i mars og tilsvarende tilbake igjen siste søndag i oktober.

Agva Kraft vil gi følgende tips:

- Du stiller alltid klokken mot nærmeste sommer. Altså tilbake i oktober og nå i natt var det altså en time frem.

- Om du er usikker på om klokken er automatisk stilt kan du sjekke klokken på timeanddate.com eller på tekst-TV!

Hvert år dukker debatten om hvor vidt ordningen skal avvikles opp og det kan diskuteres om den har noe for seg som energisparingstiltak lenger. I et internasjonalt samfunn er det klønete nok at man har tidssoner, og det forenkles ikke av at noen land har sommertid og noen ikke. Men enn så lenge får vi glede oss over at det gir oss en liten boost! Etter en lang mørk vinter har vi plutselig lyse kvelder igjen, og det er hyggelig.

God Påske!

Hvordan kan bitcoin være skadelig for miljøet?

På listen over mest mest omtalte temaer det siste året står definivt bitcoin og andre kryptovalutaer høyt oppe. Men hva er kryptovaluta? Og hvorfor kan det være skadelig for miljøet med en såkalt «mynt»? Her vil Agva Kraft kommentere rundt hvordan mining medfører et stort energiforbruk.

-Dette handler om at bitcoinutvinning, eller mining, simulerer en fysisk utvinning og krever enorme energimengder for å utvinne, sier Bjørn Arctander, markedsdirektør i Agva. -Det er altså ikke en fysisk mynt som produseres, men det krever mye datakraft, som igjen krever energi, for å såkalt utvinne den virtuelle mynten.

Hva kommer navnet bitcoin av?

Ordet bitcoin er sammensatt av to ord – bit og coin. Bit representerer det binære tallsystemet som en datamaskin bygger på, og består av enten én – 1 – eller null – 0 -. Det andre ordet – coin – betyr som kjent mynt, men er altså ikke en fysisk mynt.

Bitcoin er en av over tusen kryptovalutaer som har kommet på markedet de siste årene, men ifølge DNTV er bitcoin den eneste som brukes som faktisk betalingsmiddel. Felles for kryptovalutaene er at de ikke har en sentralbank som kontrollerer og utsteder valutaen. Bitcoin består av 21 millioner «mynter» og det kan ikke produseres flere. Det er altså ikke mulig for et land å drive pengepolitikk gjennom Bitcoin. Selv om det ikke kan produseres flere mynter, kan de deles opp i mindre enheter.

Fordeler og ulemper ved kryptovaluta

Den enorme fremveksten av bitcoins har skapt mye debatt. Fordelene som trekkes frem er at det er en effektiv måte å drive en valuta på, som ikke er avhengig av politiske strømninger. De negative aspektene er forhold som at det kan skjule pengestrømmen i forbindelse med kriminelle handlinger, at statene mister kontrollen og at det krever et enormt strømforbruk og dermed er mijøskadelig.

Enormt energiforbruk

-Som strømleverandør er i utgangspunktet ikke vår rolle å uttale oss om økonomisk politikk, sier Arctander i Agva Kraft. -Men her virker det som om det går med en meningsløs mengde energi til å produsere ingenting. Det fører til høyere strømpriser og det er svært skadelig for miljøet, sier Arctander. -Selv om vi i Norge har mye fornybar energi, vil hver enhet grønn energi vi kaster bort i prinsippet føre til at vi eller andre bruker en enhet mer av miljøfiendtlig produsert energi.

Forsvarerne av denne tilsynelatende meningsløse utvinningen trekker frem at det også fins utvinning i naturen som krever mye energi og der det man tar ut ikke har noen egenverdi. Som eksempel nevnes gull, der den viktigste egenskapen er knapphet. -Etter min mening er dette en søkt sammenligning, sier Arctander, som påpeker at gull har en utbredt egenverdi i form av dekorasjon og også i elektronikk.

Så hvordan foregår dette?

En transaksjon føres inn i en blokk, en form for regnskapsbok. Dette er åpent for alle som har bitcoin, og det føres en ny blokk som hekter seg på den gamle. Dette blir dermed enn blokkkjede, eller en block chain. Graverne, eller minerne, blir en form for bokholdere i dette. De fører inn transaksjonene og får betalt via hva de finner. Siden svært mange er involvert i dette vanskeliggjør det forfalskning av informasjonen. Dette er imidlertid enormt krevende for datamaskinene og minerne går sammen i lag av serverparker. Det er denne virksomheten som fører til det store strømforbruket Arctander i Agva Kraft uttaler seg om.

Bekymringsfullt på Island

-Et eksempel er Island, sier representanten for Agva Kraft. De har stor tilgang på fornybar energi til en lav pris, men er ikke koblet sammen med Europa med kabler slik som Norge er. Dermed har dette blitt populært for kryptogravere på grunn av lave kraftpriser. Ifølge The Washington Post er det potensielle strømforbruket fra kryptominere så omfattende at det har vekt en bekymring for mulig mangel på elektrisk kraft i landet.

Hvordan oppsto det?

Det er ingen sikker informasjon om hvem som fant opp Bitcoin. Det var ifølge Wikipedia var det en mann kalt Satoshi Nakamoto som designet programvaren. Det er imidlertid ikke kjent om dette er et reelt navn, et pseudonum eller hvor vidt det representerer en person eller en gruppe.